først publisert i FireFireTo, oktober 2007
Det er overraskende varmt i havnebyen Dundee på østkysten av Skottland. Byen har et rykte som grå og kjedlig, men med to universiteter og masse shopping muligheter er den ofte mer livlig og underholdende enn forventet. Byen har også en ganske spesiell fotballrivalisering. Det er bare en vår sklitakling mellom Dundee Uniteds Tannadice Park og Dundees Dens Park. Banene er bokstavlig talt rett over gata fra hverandre, og har gjort klubbene til Europas nærmeste byrivaler.
På Tannadice Park sitter Fire-Fire-To og venter på den eneste venstrebacken som har spilt for både Åsane og Dundee United. For bare noen få år siden kunne norske fotballspillere sees overalt i Skottland. Tora Andre Flo, Harald Brattbakk og Arild Stavrum sto i spissen for en invasjon av nordmenn. Nå er det bare Christian Kalvenes igjen. Mens vi venter snakker den blide resepsjonisten Wendy varmt om Christian.
- Han er en av favorittene våre, alltid så blid og hyggelig med en nydelig familie. En sann gentleman.
Det er ikke rart Christian blir sett på som litt eksotisk i Dundee. Den lange bergenseren må være stereotypen på en nordmann for mange skotter med sitt blonde hår og blide smil. Når han kommer ned til resepsjonen har han bare med seg joggesko og en haltende lagkamerat.
- Gamlegutta og de med skader har fått beskjed om å dra på helsestudioet for restitusjonstrening, sier han fornøyd. Med den skadde polske keeperen Lukasz Zaluska foran og Fire-Fire-To i baksetet, kjører vi gjennom Dundee mens Christian forteller om livet som proff i Skottland. Han mener det er mange spillere i Norge som tjener mer enn det han får betalt i Dundee. Utenom de to store Glasgow lagene er det minst like mye penger i norsk fotball, men for Christian har opplevelsen av å spille i utlandet blitt mye viktigere enn penger.
- Fotballmessig har jeg det helt suverent, spesielt siden jeg får mye tillit og spilletid. Kvaliteten på norsk og skotsk fotball er relativ lik og dette er absolutt ikke noen bakgårdsklubb. Men det største er selvfølgelig muligheten til å spille mot virkelige storklubber som Celtic og Rangers.
Christian påpeker at flere norske klubber nå har råd til å hente over gode skotske spiller enn vice versa, men innrømmer at han godt kunne tenkt seg en skandinavisk lagkamerat
- Det hadde vært greit å hatt noen fra en lignende bakgrunn og som jeg kunne snakke norsk med. Men skottene er jo grådig utadvendte av seg, og veldig lette å komme i kontakt med.
Sommeren 2006 ble Branns Erland Hanstveit skadet, og Christian Kalvenes slapp endelig til på venstrebacken. Etter å ha debutert for klubben som18-åring i 1995 var dette hans andre periode i klubben, begge preget av mye skader og benkesliting. Dundee Uniteds tidligere stjernespiller Charlie Miller var på dette tidspunktet en av Christians lagkamerater i Brann.
- Charlie hørte at United trengte en back og anbefalte meg. Jeg hadde fått spilt en del kamper på dette tidspunktet og etter et prøvespill gikk det veldig fort.
Han signerte for klubben og ble Dundee Uniteds første nordmann siden Finn Seeman på midten av seksti tallet. Et år senere har mye forandret seg for den sympatiske 30-åringen. Fra å stå i skyggen av Hanstveit i Brann har han nå begynt å oppfylle sitt potensial som fotballspiller. Han har blitt en av støttespillerne i et ungt, fremadstormende lag som har startet den nye sesongen veldig bra. Entusiasmen hans er smittende mens han snakker om sitt nye liv i Skottland.
- Når man får tillit og trives med det man gjør, så påvirker det selvfølgelig livsgleden din. I så måte er det å være fotballspiller som hvilken som helst annen jobb.
En annen grunn til at livet smiler til Christian har ingenting med fotballen å gjøre. I mars i år ble Christian og kona Janicke foreldre for første gang når sønnen Nicholas kom til verden i Dundee.
- Han ble født på samme dagen som vi skulle møte Celtic hjemme, men jeg var heldigvis suspendert til den kampen uansett. Det var jo også et perfekt tidspunkt å bli pappa på siden jeg har mye mer fritid her enn det jeg hadde i Brann.
Vi skulle etter planen blitt med Christian på en skikkelig skotsk treningsøkt. Tankene hadde gått til en regntung, forblåst bane med mye kjefting og harde taklinger. Men en omtenksom bergenser har tatt med en ekstra United shorts til Fire-Fire-To og istedenfor en kald mandag i skotsk fotball slapper vi nå av i badstua. Etter en god del svetting flytter vi oss over til boblebadet med resten av Uniteds veteraner.
- Treningsforholdene hjemme kan ikke måle seg med noe av det jeg har opplevd her, og jeg har begynt å forstå hvor spesiell fotballsesongen i Norge er. Her Svarer sesongen i ti måneder, vi trener og spiller på gress hele året. Pre-season er tre uker med doble økter og løping. Sammenlikn det med Norge der vi har en forsesong på flere måneder med to-tre økter hver dag, og baner som raskt blir erstattet med kunstgress, sier Christian over lyden av boblene i bassenget.
Kalvenes debut i skotsk fotball kan nesten ikke overgås. I sin første kamp for United stanget han inn 2-0 mot Rangers på bortebane.
- Når jeg løp ut på banen før den kampen hadde jeg gåsehud over hele kroppen, det var en helt utrolig stemning. Det var ikke min beste kamp, men å score på Ibrox i debuten er jo noe helt spesielt, innrømmer Christian
I romjula i fjor ble han syk natten før bortekampen mot Celtic. Han hadde så lyst til å spille at han ble med laget til Glasgow, men ble sent hjem før kampen.
- Jeg kan ikke vente til den første kampen på Parkhead. Jeg var å så Champions League kampen mot København der i fjor, og det å spille for 60 000 tilskuere er noe jeg gleder meg enormt til.
Den eldgamle rivaliseringen mellom Celtic og Rangers er noe som gjennomsyrer alt i skotsk fotballkultur, men Christian har et pragmatisk forhold til den religiøse debatten.
- Sånn som jeg opplever det har det mer å gjøre med din egen bakgrunn enn med religion. Spør du de fleste supporterne, så tror jeg ikke de vet så mye om forskjellene mellom religionene. Men det er jo veldig inngrodd i mentaliteten her borte. De irske spillerne i klubben er jo Celtic fans oppover ørene, så det er noe som sitter dypt, erkjenner han.
Christian Kalvenes er den rake motsetning til bortskjemte, overbetalte fotballproffer. Han prater engasjert om livet i Skottland gjennom hele dagen. Hyggelig, jordnær og familieorientert, det er lett å se hvorfor han er populær i klubben. På vei tilbake til stadion peker Christian ut boligområdet hvor han og Janicke leier et hus.
- Familien hennes kom over å besøkte hos i jula i fjor. Det var veldig uvant å spille kamper gjennom romjula så det var veldig greit å få besøk, i tilegg til skikkelig norsk julemat, smiler Christian
Det er tydelig at muligheten til å bo i et annet land, og få oppleve en ny kultur er noe som bidrar til trivselen. Det er de små tingene ved den åpne og vennlige væremåte Christian har lagt merke til.
- Når vi går en tur sier alle vi møter ’good morning’ og ’how you doing’. Hvis man dulter borti noen i butikken i Norge er det jo ingen som sier noe. Her borte så unnskylder man seg veldig bare det ser ut som man skal i gå i veien for noen. Køkulturen er jo også veldig spesiell. Det å snike blir jo nesten sett på som en forbrytelse som man bør bli buret inne for, ler Christian.
Når Christian har en frihelg fra fotballen prøver familien Kalvenes å gjøre alle de tingene norske turister ville ha gjort i Skottland. Edinburgh er et av favorittstedene, i tilegg til den gamle hovedstaden Stirling.
- Vi har også vært oppe i fjellene på høylandet. Jeg savner det å gå i motbakker, spesielt siden jeg kommer fra vestlandet.
Man skulle ikke tro at været i Dundee var en av tingene som lokket over fotballspillere, men for en bergenser er opphold lik strålende vær.
- Det er jo så mye tørrere her enn det er i Bergen og Dundee ble faktisk kåret til Storbritannias mest solrike by i fjor, sier Christian nesten stolt. En annen ting vi liker godt her borte er å spise ute. Det er billig med et stort utvalg av koselige restauranter. I tilegg er jo biffene her helt utrolig gode, sier han med et sultent uttrykk.
Det er godt det er tid for lunsj på Tannadice Park. Dundee United er en jordnær og sympatisk klubb, og etter endt økt samler alle i klubben seg på stadion for å spise lunsj. Det likner mer på et skolekjøkken der spillere, trenere og styremedlemmer sitter rundt et gammelt langbord på harde stoler. Christian hilser på kokken gjennom det lille vinduet inn til kjøkkenet, og henter to skåler med suppe. Assistenttrener Peter Hausten har fått nyss i besøket fra Fire-Fire-To, og begynner å erte Christian fra andre siden av bordet.
- Har dere blader i Norge? Dere har vel ikke flyplasser også?, ler han godt før han fortsetter praten med manager Craig Levein.
Det var den spillende manageren Craig Brewster som hentet Kalvenes til Dundee, men etter en dårlig start på fjorårssesongen ble den tidligere landslagsspilleren Levein hentet inn.
- Vi hadde bare en seier før han kom i fjor, men ting snudde umiddelbart etterpå. Han er utrolig dyktig, en strålende manager, sier Christian om sjefen.
Om Levein nyter stor respekt fra nordmannen er tilliten gjensidig. 29 ligakamper i sin første sesong for klubben sier mye om hvor viktig bergenseren har blitt for United. Med sine 30 år er han nest eldst på laget, og hans rutine er en viktig innflytelse på et ungt og lovende lag. Denne sesongen har også startet bra for United med ti poeng på de første fem kampene. Kalvenes har etter mange år som fotballspiller endelig tatt steget ut av skyggen og blomstret for fullt i Skottland. Richard Winton er sportsjournalist i storavisa The Herald, men også en svoren Dundee United fan. Han er enig i at nordmannen har blitt en viktig brikke i laget.
- Han har hatt en veldig god start på sesongen og virker veldig skjerpet i alt han gjør. Han har virkelig etablert seg som trygg og offensiv back.
Selv om han har blitt en støttespiller for United, og mottar rosende ord overalt i skotsk fotball, ser Christian på en oppkalling til landslagstroppen som uaktuelt.
- Erlend Hanstveit spilte fast foran meg i Brann, og når han aldri etablerte seg i landslagstroppen så har det alltid vært fjernt for meg. Selv om jeg nå spiller her, så er nok landslaget veldig usannsynlig.
En telefon fra Åge Hareide er kanskje ikke så urealistisk som Christian selv tror. Han er proppfull av selvtillit, og har vært overbevisende i en liga som ikke står noe tilbake for den norske. Hans situasjon kan minne mye om den til Jon Inge Høiland, en annen utenlandsproff som for en lang periode var glemt i landslagsdiskusjonen. Det er ingen grunn til at ikke Kalvenes kan komme inn som en stødig reserve for John Arne Riise på venstrebacken.
Vi har beveget oss ut på gressmatta på Tannadice Park. Christian peker ut tribunen bak det ene målet hvor de mest fanatiske supporterne til United holder til, og den ene delen hvor bortefansen lar han få høre det når han tar plass på backen.
- Fansen her er veldig bra. Hjemme er det vanligvis bare enkelte grupper som Store Stå og Klanen som står for atmosfæren, men her er det ofte hele stadion som lager liv.
Han er tydeligvis stolt av klubben og banen hvor han opplever sitt eget lille proffeventyr etter en lang og kronglete karriere. De første skadefylte årene i Brann ble etterfulgt av et opphold i Åsane, før Christian for første gang ned til Sogndal. Han har mange gode minner fra den lille fotballbygda. Debuten i Skottland mot Rangers var spesiell, men det er et fotball minne som overgår det; kvalifiseringskampene til Tippeligaen mot Vålerenga i 2000.
- Jeg husker at det var et helt enormt regnvær i den avgjørende kampen på Ullevål, himmelen hadde åpnet seg helt. Tommy Øren gjorde 2-2 helt på slutten, og de siste fem minuttene sto vi plantet inne i straffefeltet og bare sparket ballen vekk. En helt utrolig opplevelse, sier Christian nesten andaktig.
Christian er på mange måter en spiller fra en annen generasjon. Han har ingen agent og forhandlet selv med United før han signerte for klubben. I tilegg har han fullført en master grad i Business Management i løpet av karrieren. Han vet at det finnes viktigere ting enn fotball, og står foran en stor avgjørelse når kontrakten hans med United går ut til sommeren.
- Jeg vet rett og slett ikke hva jeg kommer til gjøre. Det er rart med det, men man
får følelser for en klubb. Jeg vil ikke spille for et annet lag på samme nivå, for så å bli pepet ut av fansen når jeg kommer tilbake hit. Kommer det et godt tilbud fra en stor klubb så vil jeg vurdere det, men jeg kommer ikke til å flytte på meg bare for av en liten lønnsøkning, sier han bestemt.
Christian er heller ikke ivrig på en retur til norsk fotball.
- Det er bare Bergen som er aktuelt når vi flytter hjem, og der finnes de jo ingen andre alternativer enn Brann på toppnivå. De har to etablerte venstrebacker, så når vi drar tilbake til Norge så blir det nok for å gå ut i arbeidslivet.
Stemningen er full av refleksjon når vi sitter på de tomme tribunene, og ser ut over den grønne matta som er badet i stekende solskinn. Christian bemerker igjen hvor mye mindre regn det er her enn i Bergen. Det er tydelig at den blonde bergenseren har funnet seg veldig godt til rette i sitt eget lille hjørne av Skottland. Proffdrømmen kom sent for Christian Kalvenes. Det er kanskje derfor han setter så stor pris på tiden som utenlandsproff, og forstår hvor heldig han er.- For meg er dette en kjempeopplevelse. Selv om jeg også har spilt fotball på heltid i Norge er det jo dette som er guttedrømmen; å bo i et annet land og leve av fotballen. Det er et veldig fint liv her borte.
Nevn Roald Jensen til eldre Hearts supportere og innen de har tatt to slurker av pinten har de helt sikkert nevnt målet han scorte mot Partick Thistle i 1968. Mange mener det er det best målet de noen gang har sett av en Hearts spiller og George er ikke noe unntak. Han nærmest river til seg penn og papir for å beskrive et mål få norske fotballkjennere vet om.
6-0 tapet mot Rangers er bare den siste utrolige hendelsen i noe som har vært et svært innholdsrikt år for Carl og klubben.
Posts
